Intermezzo         Ungdom - Youth in                    Action

      
Ungdomsinitiativ Projekt
                    
Blant ungdom med minoritetsbakgrunn er det få gutter som tar høyere utdanning i Drammen. Nå vil Intermezzo Ungdomsorganisasjon hjelpe og motivere innvandrer ungdom til å ta høyere utdanning. Vårt formål er blant annet å være et nettverksorgan for studenter, men også for elever på videregående. Foreningen vil arrangere bli-kjent-kvelder for å hjelpe innvandrer studenter til å skaffe seg et nettverk i studentmiljøet. Hvert år vil vi arrangere et utdanningsseminar. Foredragsholdere med minoritetsbakgrunn skal fortelle ungdommene om sin utdanning og jobb slik at de motiveres til å ta høyere utdanning.Vi ser at veldig mange gir opp etter første forsøk. Derfor er det viktig å kunne ha folk der som forteller at det er lov å feile og prøve seg på nytt. Vi vil bringe en foredragsholder fra Tyrkia for tyrkiske ungdommer. Vi vil arrangere en konferanse for dem. Det bor mange tyrkere i Drammen.



                              “Motivasjonsseminar for innvandrerungdom”



                 MOTIVERTE UNGDOMMER
Et 50-talls ungdommer fra Tyrkia, Afghanistan, Pakistan, Sri Lanka og India hadde tatt veien til Akademiet på Gulskogen lørdag formiddag. Intermezzo Ungdomsorganisasjon arrangerte ”Motivasjonsseminar for ungdom” hvor målet var å motivere ungdom med minoritetsbakgrunn til å fullføre videregående skole og ta høyere utdanning.
Initiativtaker til seminaret var Diyadin Altuntop. Han er innvandrer selv og har bodd i Norge i 8 år. – Dessverre er det et faktum at ungdom med minoritetsbakgrunn er i flertall når det gjelder ungdom som dropper ut av videregående skole. Det er også skuffende få innvandrere på høyskole - og universitetsnivå, sier Altuntop. Spesielt gjelder dette ungdom med tyrkisk opprinnelse. Han studerer selv statsvitenskap på masternivå ved UIO.
 Altuntop tror mangel på forbilder og motivasjon til å ta utdanning er årsaken til at så få innvandrer ungdommer fortsetter skolegangen etter de obligatoriske 10 årene på skolen. Videre kan også språket være et hinder for at mange synes det er vanskelig å fullføre videregående skole. Dette bekreftet Nadeem Quseshi i sitt foredrag på seminaret. Han snakket om personlige erfaringer han hadde gjort på veien mot studier ved UTNU i Trondheim.  – I ungdomsårene var det kult å snakke kebab-norsk. Jeg er født og oppvokst i Norge, men holdt meg allikevel i pakistansk miljø. Senere har jeg forstått at norsk språk er viktig for å integreres og bli integrert, samt at det er av stor betydning å delta i det norske samfunnet og bli kjent med nordmenn. Man trenger ikke ”miste” seg selv av den grunn.
Mehmet Safak fra NAV snakket om arbeidsmarkedet før og nå, og understreket betydningen av å ta utdanning. Han sammenlignet tyrkernes situasjon fra tidlig 70-tallet hvor arbeidsmarkedet var annerledes, og tyrkerne ble ønsket velkommen til å jobbe på fabrikkene, og fram til i dag hvor disse jobbene ikke eksisterer lenger. Nå foretrekker samfunnet arbeidskraft med utdanning. Folk som har utdanning er de som kan velge blant flest jobber. 
Mange sliter med motivasjon til å fortsette å gå på skole på grunn av teoriundervisningen. Bjørn Hansen Fosshaug fra Arbeidsinstituttet orienterte i sitt innlegg om hvordan Arbeidsinstituttet tilrettelegger for ungdom som av en eller annen grunn trenger en annen type skolegang. – Vi bruker mye tid på å finne ut årsaken til at våre elever ikke orker mer skole, og hvordan vi kan hjelpe dem videre, sier Hansen Fosshaug.
Jeanine Bruun fra Karrieresenteret bekreftet det flere hadde vært innom - nettopp at språket er nøkkelen til norsk samfunn. Hun kom til Norge med god utdannelse i bagasjen, men språket var en hindring for å få jobb. Hun poengterte også at 60 % av alle jobber blir utlyst internt, og understreket dermed viktigheten av å ha et solid nettverk i Norge.
Sahra Karim, Ali Ahmed, Sahana Maria Anandan og Nivetha Rajan er alle 17 år og elever ved Akademiet. Alle har en ting til felles: de ønsker å ta høyere utdanning og syntes seminaret var motiverende. Målet er advokat, ingeniør, tannlege og lege.
Seminaret var en del av et prosjekt i EUs regi. Fredag og søndag var viet spesielt til tyrkiske ungdommer hvor psykolog Said Øzdemir var innhentet fra Tyrkia for å snakke med norsk -tyrkisk ungdom om motivasjon, framtidsutsikter, utdanning og jobbmuligheter.
Selim Unsal var primus motor for denne delen av prosjektet. Han er lærer ved Akademiet. Unsal er født i Norge med røtter i Tyrkia. Hans erfaringer er også at det kan være vanskelig å bli akseptert i eget etnisk miljø når man velger å studere. – Det er synd at man har en slik holdning til folk som ønsker å ta utdanning. Miljøet må endre innstilling slik at det blir vanlig og akseptert å ta utdanning og dermed ha muligheten til å skape en bedre framtid både for seg selv og familien. Dette har vi nå prøvd å gjøre noe med, sier Unsal og Altuntop.
Prosjektet var støttet av Aktiv Ungdom og Buskerud Fylkeskommune.